«Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» Lukas 1.39-45.

I stor takknemlighet til Lia og til menneskene som bor der begynte jeg på denne kreative prosessen. Når vi i vinterferien 1997 kom på vår første familieretreat på Lia, ble vi møtt og sett. Vi hadde akkurat flyttet til Slora Gård og bar på en liten spire av et nytt liv inne i oss. Så møtte vi Ingeborg og Sigmund som hadde god erfaring med å leve dette ‘annerledes’ livet. De så oss, forsto oss, og velsignet oss. Det er vi veldig takknemlig for. Akkurat slik som jeg tenker det var godt for Maria å komme på besøk til Elisabet. En som selv hadde opplevd et under. En som hadde levd litt lenger og som kunne se og velsigne unge Maria.

Jeg ønsker at veven skal si dette til alle som kommer inn i Johanneskirken. - «Velsignet er du»

Motivet av kvinnene er inspirert fra et takmaleri i Ål stavkirke. Det ble malt i middelalderen så klesdrakten er fra den tiden, ikke fra Maria og Elisabets egen tid. Marias ikoniske røde kjole, som jord, og blå kappe, som himmel, symboliserer at hun er selve møte mellom himmel og jord. I takmaleriet har gloriene til kvinnene forskjellige farger. Jeg har tolket dette som at Maria er Gudefødersken og den viktigste i katolsk middelalder og derfor har en glorie som kan minne om gull. Jeg la inn en gulltråd for å markere dette.

Åttebladsrosen/stjerna i bakgrunnen er i lang tid blitt brukt som et symbol på en velsignelse. Når denne stjerna ble vevd eller strikket skulle den gi lys og beskytte i natten, som i livets natt. Historisk sies det at de kalte strikkede trøyer, om det var en tynn silke eller en tykk ullgenser, for nattrøyer hvis de hadde 8 bladsstjerna på seg. Stjerna skulle beskytte, lyse, og lede mot seier over døden. En lykkeønskning - en velsignelse. Det at det er åtte blader på stjerna har også symbolsk betydning. Den åttende dagen i uken sto Jesus opp, dagen som ble utenfor tid og rom. Åtte er også et evighetssymbol hvis man legger det ned. En tro på en oppstandelse, en tro på en evighet, og en tro på et håp. 

Det er noen sommerfugler i vevnaden. Hvorfor de er med er for at Ingeborg på Lia samler på sommerfugler. 

Jeg hadde ikke kjent Ingeborg lenge før hun sa «Du burde spare på noe, det er veldig gøy». Jeg beundrer den lekenheten og jeg gikk en stund å tenkte på hva jeg skulle spare på. Valget ble sau, og nå har jeg huset fullt og levende sauer på jordet! Derfor er det også en sau i bildet, men det måtte være ikonografiske riktig så lammet bærer korset. Et frampek på Marias sønn - Jesu oppgave. 

«Se Guds lam» sa Johannes om Jesus. Bildet henger i en ny stavkirke på Lia Gård kirken heter Johanneskirken. Jeg har vevet det første møte mellom Johannes og Jesus. Det neste møte vi leser om er når Johannes døper Jesus, som er alterbildet i kirken. Dermed henger billedveven og alterbildet sammen.